En av mine største gleder her i livet er når jeg hører nytelsessukkingen som noen ganger kommer spontant etter at familie eller gjester smaker på maten du har laget, ølet du har brygget eller kaffen du serverer. Det er så deilig å kjenne på akkurat den følelsen der og da. For da vet jeg at jeg har truffet en innertier til det menneskets smakssansbalanse.
Og det er det det hele handler om; å treffe smakssansbalansen til et menneske. For denne balansen er så vidt forskjellig hos individet at det burde være mer fokus på å skreddersy det riktige måltidet til den ene personen.
Ta meg selv for eksempel. Jeg er ekstremt sensitiv for smaken søt. Jeg kan, litt overdrevet, kjenne hvor mange sukkerkorn det er brukt i en saus. Jeg avskyr smaken av sjokolade (har kun spist det 2 ganger i hele mitt 43-årige liv). Jeg spiser ingen form for kaker, bortsett fra et ekstremt lite utvalg av småkaker. Rett og slett fordi det søte blir for overveldende i slike retter. Jeg er også ganske var for salt, og bruker veldig lite salt når jeg lager mat. Men salt kan jeg tolerere hvis det er riktig balansert opp mot andre smaker. Jeg er derimot veldig tolerant for sterke smaker i mat. Jeg nyter det ekstremt når maten balanserer helt på grensen til smerte. Svetten pipler og jeg koser meg. En smak som jeg blir nesten litt skjelven i knærne av er soltørkede cherrytomater.
Andre elsker smaken av sjokolade, noen av vanilje, noen av krem osv osv. Poenget mitt er at jeg synes det er litt for lite fokus på personlige opplevelser av maten. Altfor ofte blir man presentert en rett, og man kan enten like det eller ikke. Det er sjelden mulighet for å justere sammensetningen av maten man blir servert (unntatt på Subway da). Jeg tenker at et genialt konsept er å la personene bestemme mer. Ha en basis, med en type kjøtt, og la gjesten/kunden leke litt og sette sammen det som man tror kan være riktig.
Men men - dette vil nok ta tid, siden mange er ikke modne nok og usikre på smakssammensetninger. I tillegg så er trolig mange kokker livredd for å slippe opp på kontrollen og sin egen fortreffelighet.
