Jeg har alltid vært glad i å bake, og etter å ha sett tredje episode i serien Cooked på netflix, så var jeg helt hektet på ideen om surdeig. Dette måtte jeg bare få til. Jeg har prøvd en gang tidligere, men det strandet i en uggen masse som luktet høgg.
Som tenkt så gjort. Jeg trålet rundt på nettet og bøker for å finne info. I tillegg så brukte jeg litt av den kunnskapen jeg har tilegnet meg gjennom ølbryggingen i forhold til gjær. Så kjørte på med litt økologisk fint hvetemel, vanlig hvetemel og vann. Blandet det til så det fikk en grøtaktig konsistens.
Det 4 første dagene så tilsatte jeg ca 1 dl mel og 1 dl vann 1 gang om dagen, og etter 3-4 dager så var det fullt aktivitet i "grøten". Så gikk jeg over til å tømme nesten alt ut (lot ca 0,5 til 1 dl være igjen), og mate med 1 dl mel og 1 dl vann 2 ganger om dagen. Og etter 4 dager med det så satte jeg i gang bakingen.
Første forsøk var en focaccia. Den ble forhevet i ca 4 timer, og etterhevet i en knapp time. Da ble den massiv og seig. Ikke helt det jeg hadde håpet på. Neste forsøk var et helt plain lyst brød. Forhevet 4 timer, strekk og brett 5-6 ganger, så 4 timer til. Men så kommer det som jeg tror var en liten genistrek. Jeg stekte den i en Le Creuset-gryte jeg har.
Hadde gryta i stekeovnen under oppvarmingen (og litt til). Varmet opp til 250°C. Tok ut gryta og dumpet deigen ned i den glovarme gryta, og satte lokketpå og puttet den tilbake i stekeovnen. Slo tempen ned til 225°C, og stekte først i 30 minutter med lokket på. Så tok jeg lokket av og stekte videre i 15 minutter.
Suksess! Nydelig sprø og seig skorpe. Myk og litt seig kjerne. Dette var veeeeldig godt. Til og med ungene som er svorne tilhengere av kjøpebrød var fornøyde. dette måtte gjentas.
Sånn utfra et smaksmessig synspunkt, så gir langtidshevingen et litt seigere og en mer delikat munnfølelse, mens surdeigen gir en lett syrlighet. Disse to komponentene sammen med den tradisjonelle hvete-/brød-smaken gir en fin balanse og kompleksitet som jeg mener stort sett alle butikkbrød mangler. Vanlige butikkbrød er ofte endimensjonale og smaker veldig lite.
Så da er jeg vel ganske så hekta på surdeig også. Og dette er vel litt der sirkelen i min matoppvåkning møtes; fra den spede begynnelse med øl-bryggingen, over i mat og kaffe og generellt smak, og nå over i overgangen der fermentering og mat møtes. Man kan bli glad av mindre, men jeg har funnet min muse!
